1. Lek

Allerede i antikken var det tanker om lekens innvirkning på læring, Platon mente at man lærte bedre det man lærte under lystfylte og lekfulle former enn det en lærte under tvang og plage. Mye har forandret seg siden den gang, men det er fortsatt mange som har tanker om akkurat lekens rolle.

Barna er ikke veldig gamle når de først begynner å leke. De leker kanskje en situasjon de har sett mellom voksne, eller kanskje fra fjernsynet. Det er mange ting som spiller inn i dagens samfunn og som skiller leken fra hvordan den var før. I dag har man mange flere leker, og må ikke bruke fantasien og skape på samme måten. Friedrich Fröbel levde på slutten av 1700-tallet, og hadde stor interesse for de minste barna. I 1839 åpnet han sin første ”lek og sysselsetningsanstalt”, der han ville ta vare på barnas naturlige behov for virksomhet. Dette ble senere gitt navnet barnehage (kindergarten), og er det ordet vi kjenner i dag. Han så på barnet som en plante som trengte omgivelser der den kan utvikle seg, og fant ut at det var viktig at de som skulle tilrettelegge for barna hadde gode kunnskaper for å fremme utviklingen hos barnet. Det var en del andre ting som også var viktig, og det var for eksempel at barna måtte få arbeide med ting, konstruere og prøve, fordi de var naturlige kunstnere og konstruktører. Dette kan vi finne igjen i dagens barnehager og småskoler, der barna får leke med for eksempel klosser, sand og duplo. Fröbel fant i sin tid opp en del leker og sysselsetninger, spesielt et lekmatriale som skulle stimulere barnets virksomhets lyst ble svært populært, deriblant klossene. De ble sett på som mangesidige og geniale, noe som er grunnen til at de fortsatt brukes i dag.

Når vi tenker på barnehagen, så er det jo der de elevene som begynner i småskolen kommer fra. Det de har gjort og lært der, er deres utgangspunkt. Noen har kanskje lært litt hjemme også, en kan ofte se barn som kommer i 1.klasse og allerede kan lese og skrive navnet sitt. Da er vi tilbake på omgivelsene rundt barnet, og hvor mye barnet blir oppmuntret til å lære seg nye ting. Desto mer interessen for å lære blir opprettholdt, desto mer vil barnet ta til seg ny informasjon og kunnskap om det som skjer rundt dem.

I alle tider har det vært fokus på forskjellen mellom jenter og gutter, og mange vil si at de skiller seg i leken også. En av dem var Erik H.Erikson som gjorde forsøk på hvordan jenter og gutter løste oppgaver i konstruksjon (Häggland,1989). Han la frem alle mulige leker og hjelpemiddel og bad de lage et scenebilde og så forklare hva som skjer. Tendenser var at guttene hadde utescener med alt fra ville dyr, indianere, bilulykker osv. Ofte leker som kunne røre på seg eller avbildet en bevegelse. Jentene derimot lagde ofte innescener i hus, der interiøret var nøye tilgjort. Møbler, mennesker og dyr i hverdagslige situsjoner ble avbildet. Dette ble testet både i alderen 11-13 og 4-5 år. Det er ikke med dette sagt at de er slik i ”alle” tilfeller, men at flertallet da han testet gjorde det slik. Det viser at jenter og gutter tenker forskjellig når de skal løse en oppgave, og at de har forskjellige interesser.

En kan kanskje spørre seg: hva er egentlig lek? Ordet lek har flere betydninger. Lek er aktivitet tilsynelatende uten ett umiddelbart formål utover leken i seg selv. Vanligvis menes barnelek med ordet, men kan også finnes i de voksnes liv. Leker kan utføres enten alene eller sammen med andre. Leken er en tilstand hvor barnet rister virkeligheten av seg for en stund, og benytter muligheten til å mosjonere sine ideer og realisere sine ønsker i ”en annen liksomverden” (Imsen, 2005:264)
Lillemyr (Hanssen) mener at lek kan karakteriseres gjennom 4 hoveddimensjoner:
1. Den er indremotivert. Ofte forbundet med spenning og lystfølelse og oppleves som belønning i seg selv for barna = motivasjon.
2. Virkeligheten blir satt til side. Barna har frihet og mulighet til bruk av egen fantasi, skapende evne og forutsetninger. Barna vet de bare ”later-som” og ikke er seg selv. Fordi virkelighetens regler og normer ikke gjelder, kan barna heller ikke mislykkes.
3. Barnet har en viss kontroll i hva som skjer. Barnet tar initiativ, setter grenser, og bestemmer selv sin egen rolle/funksjon i leken. Derfor vil ikke barnets handlinger være styrt av de andre i gruppen, dersom leken er god.
4. Samspillet i leken er sentral. Barna vet at ”dette er lek” og er med på samspillet og kommunikasjonen i gruppen. Alle må forstå reglene og temaet for samspillet og delta som de andre i utviklingen av teamet i leken.

Det er flere måter å leke på og behovet for kroppslig utfoldelse varer livet ut. Barn er ofte interessert i å finne ut hva de kan og hvor grensene er for egen mestring og hva de tør. Denne type ”forskning” blant barn finner man ofte i bevegelseleker eller viltre leker (Hanssen). Den vestibulære leken karakteriseres som lek som setter likevekten ut av spill. Barna kan gjøre alt fra å snurre rundt sin egen akse, renne med hodet først ned sklia og løpe etter hverandre. Barnet søker kaos fremfor orden, og utforsker risiko. På denne måten får barnet en forståelse for kroppens muligheter og begrensinger. Blurton Jones pekte på noen bevegelsemønstre som ofte stod i sammenheng: løpe, jakte, flykte, bryte, hoppe opp og ned med samlede ben, slå hverandre med åpen hånd uten å treffe, slå hverandre med en gjenstand uten å treffe og å le. I tillegg også å kaste hverandre og falle på bløtt underlag. En ser tydelig at denne type lek er preget av nærkontakt og samspill med andre, noe de også har bruk for senere i livet og i andre situasjoner.

En annen type lek som forbereder barn til å blir voksne er leker der barna trer inn i bestemte roller. I denne type lek består en stor del av leken i å forhandle seg i mellom om hva leken skal inneholde og hvordan den skal utvikle seg. Denne typen kaller vi rollebaserte leker (Hanssen). Det kan for eksempel være leker som cowboy og indianer eller mor, far og barn. Hvordan barna utøver de ulike rollene vil ofte være basert på hva de har sett rundt seg eller fått høre. Vi har også regelstyrte leker, der fellesnevneren er at leken ikke har regler som stadig er oppe til diskusjon, men er faste. Leker av dette slaget er fangeleker som hauk og duer, stiv heks og sisten, leker med ball som kanonball og fotball eller selskapsleker som stolleken m.m. Tidligere nevnte jeg klossene som ofte blir brukt i barnehager og på småskolen, lek der barna bruker materialer som klosser, duplo og lego kaller vi konstruksjonsleker. Det kan også være å forme figurer i snø, bygge ved hjelp av sand og vann eller kanskje få planker, spiker og hammer til å bygge hytter eller noe. Alle disse utfordrer barna til å konstruere og gjør at barna møter utfordringer de må løse, for eksempel i forhold til tyngdekraften. Det å utforske og oppdage hvordan den fungerer, kan være spennende nok i seg selv. Uansett om det blir brukt i sammenheng med noe faglig eller som frilek, er det en konstruksjonslek.

Barn har ofte interesse for å samle på ting. Det kan være alt fra stein, pinner og blomster når de er helt små til glansbilder, samlekort og til frimerker når de blir eldre. Hva barna samler på varierer for hva de har interesse for og hva de har tilgang til. Dette er også en type lek. Det kan foregå sammen med andre barn, der de for eksempel skal samle mest blad eller stein, men de kan også bare være enkeltbarn som samler for seg selv. Jeg tror mange foreldre har opplevd at barna deres tar med seg hjem ulike ting de finner ute, siden det er noe en har god tilgang til. Barn kan se på steiner som diamanter og store skatter, noe som kan være vanskelig for foreldre å se. Vi som så barne-TV på 90-tallet har alle hørt om samleren Max Mekker fra Sesam Stasjon, som alltid ser bruksverdien av ”skrotet” andre kaster, eller det gode gamle eventyret med Askeladdens kjente sitat ”jeg fant! Jeg fant!”.

Hvorfor er leken så bra for barn og deres utvikling i det store samspillet? Hva er verdien av den? Torill Hanssen har sett opp stikkordsmessig en del punkt som jeg syns eg viktig å ha i bakhodet når en skal arbeide med barn og inkludere lek i deres skolehverdag:
· Trener evnen til å ta og opprettholde kontakt med andre over tid
· Utvikler selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet
· Gir evne til å ta en annens rolle og se en sak fra en annens perspektiv
· Gir evne til samarbeid, å ta hensyn og vise omsorg
· Lære positive normer for samspill
· Er utviklende for det muntlige språket (basisferdighet i LK06)
· Opparbeider ferdighet i kommunikasjon på flere plan (basisferdighet i LK06)
· Prøve ut egne erfaringer og opplevelser og slik forsterke egne kunnskaper
· Barn er modigere i lek fordi leken er lavrisikoarena – mulighetene dette gir for faglig utvikling i ulike fag
· Leken gir mulighet til å trene på roller som tilhører voksenverdenen.

Jeg føler at disse punktene oppsummerer mye av det jeg har snakket om før og understreker hvor viktig leken er for barnas utvikling. Enten det er frileken i seg selv, som oftest oppstår i friminuttene på skolen, eller det er leker som fremmer faglig innhold. Jeg tror en god kombinasjon av frihet i lek og organisert lek er bra. Organisert lek kan være bra fordi at da må alle delta og ingen blir utenfor. Samtidig er det også bra at barn får valgfrihet innimellom. Det er selvsagt en mellomting også, en kan oppmuntre barn til aktiviteter i friminuttene slik at barn som i utgangspunktet har meldt seg ut, kanskje vil delta likevel. Det er selvsagt ulikt hvilke leker som fenger de ulike barna, men det gjelder å prøve ut leker og se hva som passer for flest i den elevgruppen en er i. Noen ganger er følelsen av fellesskapet viktigere for elevene enn aktiviteten i seg selv, og da spiller det liten rolle akkurat hvilken lek som blir gjort.

Det er alltid et spørsmål om læreren skal være tilskuer av lekene eller en deltaker. Hvor og når det passer best med de ulike måtene vil variere. Etter hvert som man prøver seg frem og observerer hvordan barna fungerer seg i mellom, vil man se hvilken rolle en skal ha. I friminuttet vil gjerne tilskuerrollen være vanligst, men om noen blir utelatt eller ikke spurt, bør en gjøre noe med det. Enten det er å be de andre spørre den utenfor, eller det er å starte en egen aktivitet med den utenforstående for å så trekke de andre med i den. Jeg regner med at etter mange år i yrket vil jeg vite akkurat hva jeg skal gjøre. Før den tid vil jeg ta imot råd og prøve meg frem. Øvelse skal jo gjøre mester. Uansett tror jeg ikke at leken blir god dersom læreren ”tar over” hele leken får en primadonna rolle. Det er tross alt barna som er grunnen for bruk av leken i utgangspunktet, ikke læreren.

Kilder:
Hägglund K. (1989): lek-teorier. Berlings, Arlöv. Esselte Studium AB.

Hanssen, T (2007) Lek OG læring. Fagartikkel om lek. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Bratseth B, Hanssen T (2007/2008): lek og læring. Forelesning. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.